Det profesjonelle læringsfellesskapet
God undervisning utvikles gjennom faglige vurderinger, erfaringer fra klasserommet og samarbeid mellom kolleger. Ukens ord kan gi profesjonsfellesskapet et konkret utgangspunkt for å undersøke og videreutvikle arbeidet med elevenes ordforråd.
Et felles ansvar for å utvikle undervisningen
Profesjonsfellesskapet er en del av skolens forpliktende ramme.
Overordnet del av læreplanverket, punkt 3.5, beskriver hvordan lærere, ledere og andre ansatte sammen skal vurdere og videreutvikle praksisen sin. Arbeidet skal bygge på forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger. Overordnet del har status som forskrift sammen med resten av læreplanverket.
Kilde: Overordnet del, punkt 3.5 – Profesjonsfellesskap og skoleutvikling · Læreplanverkets forskriftsstatus
Opplæringslova § 17-12 pålegger kommuner og fylkeskommuner å arbeide for å opprettholde og heve kvaliteten i opplæringen. De skal sørge for at skolene jevnlig vurderer hvordan organisering, tilrettelegging og gjennomføring bidrar til å nå målene for opplæringen.
Skolens utviklingsarbeid trenger derfor en tydelig forbindelse til det som skjer i undervisningen: Hva prøver vi å oppnå, hva gjør vi, og hva lærer vi av erfaringene?
Fra ett klasserom til et større fellesskap
Mye god skoleutvikling begynner i det små. En lærer prøver en arbeidsmåte, oppdager at elevene engasjerer seg, eller finner et grep som gjør noe vanskelig litt lettere. Slike erfaringer kan ha verdi for flere. Men i en travel skolehverdag kan de også bli værende i ett klasserom – eller forsvinne når tiden ikke strekker til.
Et godt profesjonelt læringsfellesskap kan gi lærere tid, støtte og motivasjon til å hente fram disse erfaringene. Kollegene kan hjelpe hverandre med å undersøke hva som fungerte, for hvilke elever og under hvilke betingelser. Slik kan et enkelt undervisningsgrep bli utgangspunkt for felles utprøving og videreutvikling.
Deling er starten. Når flere lærere prøver opplegget, stiller spørsmål og gjør egne tilpasninger, kan de sammen utvikle en praksis som flere får nytte av. Et tiltak fra én norsktime kan få relevans i andre fag. Erfaringer fra én klasse kan utforskes på tvers av klasser og utdanningsprogrammer. Over tid kan også skoler og fylker lære av hverandre.
Ukens ord begynte nettopp slik
Ukens ord startet som et lite sideprosjekt i norskundervisningen. Elevene utforsket ett nytt ord hver uke, forklarte det med egne ord og prøvde det i egne setninger. Etterpå hang et ordkort i klasserommet som en påminnelse.
Noen av ordene dukket etter hvert opp i elevenes egne samtaler. De kunne være «ambivalente» til iste eller vann i kantina, eller kommentere at det hadde gått «inflasjon» i flamme-emojier i klassechatten. Flere klasser lærte de samme ordene og fikk noe språklig felles også utenfor undervisningen.
Da opplegget ikke ble videreført, etterspurte elevene det. Erfaringene og elevenes spørsmål ble tatt med inn i lærerens eget PLF-arbeid: Hvordan kunne et opplegg som hadde skapt engasjement, bli enklere å gjennomføre, undersøke og holde fast ved?
Det er denne erfaringen Ukens ord bygger videre på. Den digitale løsningen skal redusere forberedelsesarbeidet og gjøre det lettere å opprettholde en fast rytme. Samtidig kan et felles opplegg gi lærere et konkret utgangspunkt for å undersøke elevenes ordforståelse og språkbruk sammen.
Et lite tiltak med muligheter på tvers
Når flere klasser møter det samme ordet, får elevene flere anledninger til å høre, forstå og bruke det. Et ord fra norsktimen kan bli relevant i samfunnsfag, på verkstedet, i en faglig diskusjon eller i en samtale i kantina. Elever på ulike utdanningsprogrammer kan få et lite, felles språklig holdepunkt.
For lærerne gir det muligheter til å samarbeide på tvers av fag: Hvordan brukes begrepet hos oss? Hvilke eksempler gjør betydningen forståelig? Hva viser elevsvarene, og hva trenger vi å gjøre annerledes?
Dette er muligheter som må utforskes i praksis. Erfaringer fra noen klasser gir et utgangspunkt for videre utprøving, og flere læreres perspektiver kan gjøre opplegget bedre.
Undersøk og videreutvikle sammen
Lærerne kan gjøre utprøvingen konkret ved å velge en problemstilling, planlegge et tiltak, prøve det i undervisningen og samle elevsvar og erfaringer. Deretter drøfter de hva som bør videreføres eller endres.
De kan blant annet undersøke:
- Husker elevene ordet etter at det har gått noe tid?
- Hvilken støtte trenger elever med ulikt ordforråd?
- Hvordan kan ordet brukes og repeteres i ulike fag?
Elevenes egne perspektiver er viktige. Sammen med observasjoner og elevarbeider kan de hjelpe lærerne å forstå hvem undervisningen støtter godt, og hvem som trenger noe annet. Gjennomført aktivitet og elevenes læring må vurderes som ulike sider av arbeidet.
Ledelse som gir gode ideer rom til å vokse
Skoleledelsen kan bidra ved å gi lærerne tid til å dele, undersøke og videreutvikle erfaringer fra undervisningen. Anerkjennelse, faglig støtte og rom for å prøve igjen kan gjøre det lettere å løfte fram ideer som ellers blir liggende.
Skoleeieren kan støtte forbindelser mellom skoler, slik at erfaringer deles og prøves under ulike forhold. Målet er at flere skal få tilgang til hverandres kunnskap og kunne vurdere hva som passer for egne elever.
For Ukens ord er ambisjonen at et lite undervisningsgrep skal kunne vokse gjennom bruk, tilbakemeldinger og samarbeid – fra ett klasserom til et større faglig og språklig fellesskap.
Ukens ord er ett mulig verktøy i denne prosessen. Bruken må vurderes ut fra skolens behov og lærernes profesjonelle skjønn; tjenesten alene dokumenterer verken oppfyllelse av lovkrav eller en bestemt læringseffekt.
Godt PLF-arbeid kan gi en enkel idé både retning og rekkevidde.